Meld. St. 6 (2019–2020)

Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO

Innovasjon og PP-tjenestens rolle

Ingrid Evebø Haug og Maria Khashayarpour fra PPT for Hareid, Ulstein, Volda og Ørsta har en samtale om innovasjon og innovasjonsteori, og relaterer tema til hvilken rolle PPT kan ha i forbindelse med lokal implementering av nasjonale føringer som Kompetanseløftet, Stortingsmelding 6 og ny opplæringslov.

Interview om innovasjonsteori, Ingrid Evebø Haug og Maria Khashayarpour

PPT som forbedringspartner

Lars A. Myhr har tidligere vært PPT rådgiver og leder av en PP-tjeneste, og han er nå tilsatt ved Høgskolen i Hedmark. I denne filmen, med tittel PPT som forbedringspartner, henviser han til forskningsbasert kunnskap om utviklingsarbeid i barnehager og skoler og påpeker at det er barnehage – og skoleledere som må ta initiativet til, og være drivkraften i forbedringsarbeidet. I denne sammenhengen trekker han frem PP- rådgivere som en viktig og stabil partner for barnehager og skoler i deres utviklingsarbeid.

PP-rådgivere som forbedringspartene er i samsvar med PP-tjenestens mandat knyttet til både individ- og systemrettetarbeid, og hjemlet i Opplæringslovens § 5-6 som sakkyndighetsarbeid, kompetanse- og organisasjonsutvikling. Ifølge Myhr er det kunstig å skille individrettet arbeid fra et systemrettet arbeid, idet alle samhandler innenfor gitte rammer i en organisasjon. Det handler om hvilket perspektiv som anvendes, og han viser at når både PP-rådgivere, lærer og barhagelærere veksler mellom ulike perspektiv og deler denne informasjonen med hverandre gir dette mer informasjon. Dette omtaler han som profesjonelle læringsfellesskap. Derimot må PP-rådgivere komme i posisjon til å være en ønsket forbedringspartner i kraft av sin kunnskap slik at de kan identifisere handlingsrommet som forbedringspartner.

Videoforelesning: PPT som forbedringspartner, Lars Myhr

Refleksjonsspørsmål til tema

PPT som forbedringspartner, Lars Myhr

  1. I hvilken grad kjenner deres PP-tjeneste til barnehagenes og skolenes egne prioriteringer og målsettinger for forbedringsarbeid?
  2. I hvilken grad tar deres PP-tjeneste utgangspunkt i barnehagenes og skolenes satsingsområder når dere skal arbeide systemrettet?
  3. I hvilken grad kommer deres PP-tjeneste med egne tiltak og satsinger som dere ønsker at barnehagene og skolene skal arbeide med?
  4. Hvordan kan PP-tjenesten i større grad rette sine tiltak mot profesjonelle læringsfellesskap i skole og barnehage?
  5. Hvordan kan PP-tjenesten bidra til å øke kvaliteten på arbeidet i profesjonelle læringsfellesskap?
  6. Hvilke roller og arbeidsoppgaver kan PP-tjenesten ha som støtte til barnehagenes og skolenes profesjonelle læringsfellesskap?